NRK2-serien om filmens historie viser alt som er galt med NRK1-storsatsingen «Erobreren». 

Hans Petter Sjøli

«Det går nesten ingenting på TV som er verdt å se», sukket en god venn av meg forleden. Det er et gjengs utsagn, for så vidt som TV fortsatt har en litt forloren klang i visse miljøer, spesielt de akademiske. Men gudene skal vite at vedkommende har mye rett i sin resignerte observasjon.

I kanaljungelen er det langt mellom de storslagne scenene, men ser man nøyere etter, som en sir David Attenborough med nesen ned i en termitt-tue, er det stundom mye spennende å få med seg. Nå for tiden er det særlig én gjemt skatt, og den befinner seg (hadde nær sagt selvsagt) på NRK2.

Serien «The Story of Film: An Oddysey» (på norsk: «Filmens historie») er noe av det mest fascinerende jeg har sett på flatskjermen. Den sendes på lørdagskvelden i hel vår. 15 timelange episoder om dette vidunderlige mediet, dets fremvekst, historie, teknikker, dets magi. Serien er som en akademisk avhandling uten begrepsmessige påfuglfjær. Opphavsmann og forteller Mark Cousins’ messende, lavmælte stemme – og tunge, nordirske aksent og karakteristisk melodi – gir fortellingen et intenst og insisterende uttrykk, omtrent som Neil Youngs gitar og pumpeorgel i regissøren Jim Jarmusch’ stilleflytende western «Dead Man».

Cousins tegner og forklarer. Og eksemplifiserer. Han hopper sømløst fra brødrene Lumiéres filmpioner-arbeider til «Star Wars», og viser at filmens mestere undertiden har gjort sine feil og filmatiske brølere, men også at tabbene uforvarende har pekt fremover mot senere oppfinnsomme regelbrudd. Han beretter om fremveksten av en ny kunstform, som tross en til tider nærmest infantil kommersialisme aldri er virkelig drevet frem av pengejag og glamour.

«It’s about the ideas», hviskesnakker Cousins, og viser at mesterverkene, grunnsteinene, like gjerne kommer fra Japan og Danmark som fra Hollywood; filmens sentrum siden tiden da regissørene flyktet til vestkysten for å unnslippe et stivt regelverk og byråkratiske prinsipper i New York og deromkring.

Høres dette innforstått ut? Er det en serie for innbilske snobber på Nygårdshøyden som fnyser av «amerikansk film» og mener Lars von Trier er blitt altfor kommers?

Nei. For Mark Cousins er altfor glad i mediet/kunstformen til å gjøre det utilgjengelig. Serien er som et grunnfag i filmvitenskap for studenter uten spesielle forkunnskaper. Og Cousins’ hovedpoeng er at filmkunsten utvikles, steg for steg, basert på pionerenes oppdagelser. Nye regissører og produsenter kommer til, og de står på gigantenes skuldre, men de drives av menneskets ubendige trang til å komme seg videre, mot nye topper, nye innovasjoner, nye måter å fortelle historier på.

Ironisk nok – siden seriene vises samtidig – forteller «Filmens historie» oss hvor mislykket NRKs storsatsing «Erobreren» er. Det virker nesten som at regissør Eva Isaksen og manusforfatter Anne Regine Klovholt ikke er interessert i film. Det er som om tiden har stått stille. Det er ingen oppfinnsomhet, ingen lidenskap. Bildene er flate, dialogen teatralsk.

Og det er så synd. Om ikke alle tenker slik, er i alle fall Jan Kjærstads trilogi om Jonas Wergeland for min generasjon noe av det viktigste som er utgitt av romanverk på norsk (selv om bøkene har klare svakheter). Kjærstads fragmenter og flettverk som munner ut i det enkle, men kulturoptimistiske mantraet «det er lov å tenke stort» var tidstypisk for det norske 90-tallet og preget tenkningen til en hel generasjon. Kjærstads kjærlighet til romanen som kunstform og som fortellerform er i Cousins ånd. Isaksens og NRKs adapsjon er det motsatte.

Som skrevet før i denne spalten: Det er synd at NRK bruker enorme summer og ressurser på å tilpasse og omgjøre kjente (og kjære) bokverk til TV. Wergeland-trilogien er «ufilmelig», i alle fall om det gjøres av folk som på langt nær er like storttenkende og dristige som forfatter Kjærstad og hans hovedperson. I hendene på store filmskapere kunne romanenes myriadiske stil blitt interessant, men NRKs versjon er statisk, idéfattig og altfor lite filmaktig. Det er ikke første gangen, for å si det slik.

Om ikke lenge kommer NRK-versjonen av Lars Saabye Christensens «Halvbroren», en roman som kanskje lettere lar seg overføre til film og TV. Men forventningene er lave. Regissør Per-Olav Sørensen har tidligere laget TV av Unni Lindells krimbøker, som bare befester inntrykket av at norsk TV-drama er mistrøstig.

Det er nemlig ikke filmer de begår, disse regissørene. I alle fall ikke slik denne vår tids mest omseggripende kunstform defineres og fremstilles på forbilledlig vis i Mark Cousins fabelaktige serie. Se den!

Bergens Tidende, 24/2-12

Reklamer