Breivik gikk til angrep på en hel nasjon. Men folket får ikke se ham i retten.

Det har når dette skrives gått tre dager av rettssaken i Oslo Tingrett, og det har vært en intenst fascinerende og skremmende opplevelse å følge nøye med på det menneskelige dramaet som utspiller seg under særs rolige og verdige former. Men én ting mangler, og det gjelder det mest vesentlige av alt i denne saken: Vi får som interesserte og berørte nordmenn ikke muligheten til å se massemorderens forklaring uten at den blir filtrert av journalister, eksperter og hobbystenografer. Rettens avgjørelse om å ikke tillate fjernsynsoverføring av morderens forklaring og det etterpåfølgende kryssforhør, var feil, og vil i ettertid bli vurdert som en tabbe.

Selv brukte jeg ordet «skandale» på Twitter, men bestemte meg etter hvert for at det var for sterkt. Skandalene i denne norgeshistoriens mest tragiske og bisarre kriminalsak er så mange at ordet bør reserveres til andre aspekter ved den. Men beslutningen om tv-forbud er feil og det handler først og fremst om at både ytringsfrihet og, ja, hele det liberale demokratiet forutsetter at samfunnets borgere er fullt i stand og voksne nok til å kunne motta informasjon, uavhengig av hva staten og dens ulike institusjoner mener er tålegrensen. Terrorrettssaken angår oss alle, det er et nasjonalt traume det handler om. Vi sitter alle inne med spørsmål, vi vil vite hva slags menneske denne underlige og grusomme morderen er. Saken diskuteres overalt, de aller fleste av oss i dette lille landet er på en eller annen måte berørt av det som skjedde 22. juli, og vi ønsker selv å kunne danne oss en oppfatning av hva det var som gjorde at denne stutte, og litt feminiserte fyren begikk sin ubegripelige forbrytelse, nesten helt unik i omfang og råskap.

Nå er de aller, aller fleste av oss avskåret fra denne muligheten og må nøye oss med gjengivelser og fortolkninger. Men selv om mange kommentatorer, både av journalist- og fagekspert-typen, er flinke og kloke mennesker som tar sitt opplysningsoppdrag på aller største alvor, så er det ingen grunn til at vi i et medieavansert samfunn i 2012 ikke skal kunne gjøre oss opp en mening selv. Når tidligere justisminister Knut Storberget i et intervju med NRK sier at det «gjør godt» å kunne overvære rettssaken og se at rettsstatens prinsipper fungerer som de skal i møte med morderens galskap, ja, så er det en følelse mange har, men de får altså ikke lov til å se at dette skjer, de må nøye seg med filtrerte gjenfortellinger, eller enda verre: Lange og til dels feilaktige skriftlige versjoner eller enda mer stusslig (på NRK P1): Skuespillerfremførte gjenskapninger av det som finner sted i rettssal 250 på CJ Hambros plass i Oslo.

Motforestillingene skal ikke føyses bort. Det er åpenbart belastende å se morderen fremføre sitt politisk forkvaklede og løgnaktige budskap, og det er ikke en spesielt tiltalende tanke å se for seg Breviks ulike tirader sammenklippet på YouTube, til glede for rasister og fascister og andre ubefestede sjeler rundt om. Og vi skal ha dyp respekt for at den nasjonale støttegruppen etter 22. juli mener en fjernsynsoverføring er en tilleggsbelastning. Men det er likevel å snu saken på hodet. De berørte får muligheten til å se hele rettssaken, ikke bare i Oslo, men i rettslokaler over det ganske land. De som er aller mest preget og har fått sine liv ødelagt av massemorderen får se hans forklaring. Når disse, som er de som har tapt aller mest av 22. juli, kan tåle å se ham og hans forklaring, ja, da må sannelig resten av befolkningen kunne tåle det samme. Og hva med det å gi Breivik en nasjonal og internasjonal talerstol – slik han selv skisserte i sitt omtalte kompendium som «fase tre» i «operasjonen»? Vel, det er som Utøya-overlevende Siri Marie Seim Sønstelie (20) sa da TV2 Nyhetene traff henne i Oslo Tingrett: «For meg personlig er han ikke så skummel som han er i avisen eller når jeg leser det han sier. Nå kommer helheten frem, og du får gjort deg opp et bilde selv, og ikke det media tidligere har gitt deg i løpet av ni måneder.»

Retten legger rammene for Breiviks opptreden, bryter inn og styrer det som skjer. Utspørringen plukker forklaringene hans fra hverandre, og han fremstår som en liten og til dels forvirret mann, det totalt motsatte av det monsteret som terroriserte den hjerteformede øyen i Tyrifjorden på den regntunge fredagen i juli i fjor. Samtidig er det mulig å lese det som foregår i retten på andre måter. TVNorge-sjef Harald Strømme skrev nylig på Facebook at «mitt inntrykk fra rettssalen er et annet enn det jeg har fått videreformidlet i media i kveld. Det synes jeg er et tankekors».

Å påstå, som noen har gjort, at Breivik utsettes for sensur ved at hans forklaring ikke kringkastes er feil. Det er ikke en morders rett å få fremført sitt budskap utenfor rettens vegger. Hans politiske prosjekt er borti staur og vegger og utenfor all fornuft og rasjonalitet. Men hans angrep den 22. juli var ikke bare rettet mot AUF og venstresiden, det var rettet mot den nasjonen, det ”folket” som han på rablende vis hevder å ville forsvare. Som det ble sagt i dagene etter massakren: ”Vi er alle AUF-ere”. Nettopp derfor burde folket fått sett ham, og hvordan hans forrykte parallellverden blir plukket fra hverandre, bit for bit.

Bergens Tidende, 20/4-12

Advertisements