Aaron Sorkins nye serie har snart premiere og TV-nerder verden over smatter av forventning. 

Mannen bak tidenes mest pratsomme TV-show er tilbake. Aaron Sorkin – et mer jødisk-amerikansk-klingende navn finnes ikke – er den supersmarte manusvirtuosen bak politikkserien over alle politikkserier, «The West Wing». Ikke få spin-doktorer har fått sin basisutdanning gjennom å nistudere serien om den godliberale president Bartlett og høyoktanspillet i gangene rundt det ovale rommet i Det hvite hus. Ikke minst her til lands, hvor serien gikk under navnet «Presidenten», kan sersjantsjiktet i den rød-grønne regjeringen alle replikkene som Sorkin meislet ut basert på en genuin innsikt i politikkens innerste vesen: Den aldri hvilende maktkampen.

«The Newsroom» er tittelen på Sorkins nyeste sprell, og ut fra de nyslupne trailerne å dømme, har Sorkin-fansen mye å glede seg til. Som vanlig er det snakk om et mangefasettert , denne gangen fra en kabel-TV-stasjon, og det er litt av et ensemble han har samlet for å forlyste sitt oppegående og kresne publikum.

I rollen som ankermann Will McAvoy møter vi Jeff Daniels, en av sin generasjons fineste skuespillere, nå endelig tilbake i seriøse roller etter flere år med komediesurring med svært varierende suksess. Daniels slo for alvor gjennom som skuespiller i Woody Allens «Kairos røde rose» og gjør, skal man tro rapportene, sin beste rolle på mange år. Med seg har han et knippe begavede skuespillere, med en aldrende Sam Waterston – også han en Allen-veteran – som stasjonens toppsjef. Selveste Jane Fonda dukker også opp i en mindre rolle.

Sorkin slo gjennom som manusforfatter med teaterstykket og senere filmen «A Few Good Men», mest kjent for Jack Nicholsons snerrende avlevering av den udødelige replikken «You can´t handle the truth!» Etter at han forlot en stadig mindre interessant «West Wing», har han produsert og skrevet den gode, men nær oversette serien «Studio 60 on the Sunset Strip» og ikke minst skrevet manuset til «The Social Network», David Fincher´s glitrende film om Facebooks grunnlegger Mark Zuckerberg. For manuset, basert på Ben Mezrich’ bok, ble Sorkin tildelt Oscar for beste adapterte filmmanus i 2010.

«The Social Network» er vintage Sorkin. Det prates i lysets hastighet og replikkvekslingene er som kinesisk bordtennis: Ekstremt raske, uforutsigbare og treffsikre. Sorkins filmer og serier er nærmest blottet for ytre action, dramatikken ligger i språket. Karaktene går og går, i ganger og korridorer, og prater ustanselig, aldri nølende, aldri likegyldig. Karakterene er selvsagt så smarte og briljante at det ikke helt står til troendes, men kjedelig blir det aldri.

«The Newsroom» har premiere på kabelgiganten HBO om en måneds tid. Det er vel lov å si at man har visse forventninger. Jeg skulle ønske at norske manusforfattere tenkte i samme baner, og utviklet en snappy samtidsserie, slik danskene har gjort med «Borgen», som rusler og går på NRK1 for tiden. Den nye sesongen er riktignok noe blassere enn den forrige og dveler vel mye på personlige forhold heller enn på politikken og maktkampen.

Mediebransjen burde være en ypperlig arena for potent samtidsdramatikk, slik Sorkin nå har tatt ad notam. Men det er vanskelig å få finansiert slikt i Norge, der den tyngste aktøren, NRK, fortsatt insisterer på å lage (dyre) serier av ufilmelige romaner lagt til en annen tid med andre problemstillinger. Det er nesten trist å tenke på at statskanalen svir av flere titalls millioner på irrele- vante kostymedramaer i en tid som dirrer av nye motsetninger og vaklende maktforhold. Men vi har bydd opp til dans på den fronten tidligere i denne spalten, og velger nå heller å vake i utkanten av parketten. Det er endringer på gang, sies det fra informert hold.

Endringen i NRKs ettermiddagstilbud er for lengst annonsert, og det Bergens-baserte «Førkveld» legges ned fra og med neste år. Samtidig har TV 2 virkelig satset hardt på tidligkveld-TV, og hentet en av Marienlysts unge gullgutter Stian Barsnes Simonsen til å lede programmet «Ettermiddagen» sammen med de pregløse kanaltraverne Silje Stang og Sarah Natasha Melbye.

Programmet har rullet over skjermen et par uker allerede, og resultatet er som enhver Phil Collins-plate – en krystallklar treer på terningen. Det er bortenfor bra eller dårlig. Vertene er proffe og hyggelige, og gjestene sånn passe aktuelle. Det er pludrende på den populære og friksjonsløse Radio Norge/P4-måten, og fenger sikkert det publikumet det er ment å fenge. Selv er jeg som firebarnsfar sjelden innom TV på denne tiden av døgnet annet enn som halv-døsende bisitter når podene ser på NRK Super, og er såpass utenfor målgruppen at det er vanskelig å si noe vesentlig om programmets kvalitet. Men TV 2 og produsent Monster har tro på konseptet og er ikke knipne på ressursene.

Det står iallfall ikke på ressursene når HBO satser tungt på Aaron Sorkins verbale drama, og vi som liker slikt krysser fingrene for at nerden Sorkin har like godt grep om TV-bransjen som han hadde om politikken, selv om «The West Wing» ble noe seindrektig og omstendelig etter som tiden gikk og ideene vek til fordel for sedvanlig patos. Men vi husker replikkene, ikke minst kynikeren Toby Zieglers sukk i møtet med en sedvanlig høylytt og hysterisk studentdemonstrasjon utenfor det lille presidentpalasset i Washington: «I hate these people with the heat of a nova.» Klar tale, det.

Bergens Tidende, 04/05-12

Advertisements