Fotball-EM er en TV-begivenhet av de sjeldne, og dekningen er prima. Unntatt på NRK. 

Det var nesten rørende å høre den tidligere stivpinnen Henning Berg i befippelsen kalle Polens lagkaptein Jakub Blaszczykowski for «Ejakulovski». Hva slags freudiansk glipp det var er vanskelig å vite, men Bergs utbrudd skjedde i ren glede over nok en intens og spennende EM-kamp, denne gangen mellom de to gamle fiendene Polen og Russland. TV 2s folk er gjerne slik. Det er mye emosjoner og humør. Og det er jo det dette spillet tross alt handler om.

Det er betydelig kvalitetsforskjell på sendingene fra mesterskapet. TV 2 er ypperlige på arenaene, spesielt paret Øyvind Alsaker og PetterMyhre. Alsaker har tidligere hatt en litt irriterende evne til å ty til slitte adjektiver (mye er «fantastisk»), men har tilsynelatende gått på språkvariasjonskurs hos kanalens lingvist Davy Wathne. Han er i fint driv, Alsaker, og nyter godt av Myhres udogmatiske og ydmyke tilnærming til spillets mange muligheter. TV 2s andre utsendte referent, Kasper Wikestad, er jovial og entusiastisk, men blir for masete og nasal når det drar seg til. Men han er i likhet med resten av kanalens fotballjournalister kunnskapsrik og lidenskapelig opptatt av fotballspillet.

Det kan man ikke si om NRK, som dessverre henger et godt stykke etter lillebror. Hovedkommentator og legende Arne Scheie er atter tilbake i manesjen, og selv om han er umulig å mislike, er det som far min sier: Scheie er ikke interessert i fotball, han er interessert i statistikk. Det føles som om verden har stått stille i 20 år når Scheie formidler det som skjer på banen. Han klarer ikke å frigjøre seg fra den klassisk NRK-tørre opplysningsstilen, der det gjelder å være skikkelig og balansert og ikke tråkke noen grupper på tærne. Med seg som professoral bisitter har han sin gamle makker og læremester Egil «Drillo» Olsen, som i motsetning til Petter Myhre, er alt annet enn udogmatisk, og tviholder på sine prinsipper og fortolk­ningsrammer. Jeg har som alle fotballentusiaster stor respekt for Drillo, men han har sørgelig nok ikke så mye å tilføre forståelsen av spillet i 2012.

Drillo virker dessuten litt gretten. Det er som om han innser at hans«filosofi» er passé, noe som gjør ham bedrøvet. Jeg forsøkte å høre på de to i kampen mellom Spania og Italia, men klarte ikke å konsentrere meg om det som foregikk på banen fordi jeg lot meg irritere over Scheies utallige statistiske opplysninger og underdanige holdning overfor en tung og kritisk Drillo. Derfor gjorde jeg slik mange nok gjør, nemlig svitsjet over til svenske SVT, der det bent ut fenomenale kommentatorparet Chris Härenstam og Glenn Strömberg arrangerer fest. Jeg kan ikke tenke meg at det finnes bedre fotballformidlere i hele verden. Härenstam tilhører den gamle, svenske kommentatorskolen, der man lar seeren få ro til selv å se og tolke det som skjer. Det er utmerket «show, don’t tell»-journalistikk, men han er heldigvis ikke like fåmælt som gamle Bo Hansson, som kunne la det gå minutter mellom hver kommentar, sikkert fordi han var ute for å få seg litt kaffe og fika. Glenn Strömberg, den gamle bohemspilleren, er som ekspert aldeles uovertruffen. Han har suveren innsikt i europeisk fotball, spesielt søreuropeisk, og har et språk og en tilstedeværelse som ingen andre kan matche. Han er den beste.

SVT har også gode studiosendinger, der «vår» Daniel Nannskog hoier og skriker slik vi er vant til fra TV 2s regulære fotballsendinger fra vår hjemlige, bedrøvelige liga. Han har en dyktig med-ekspert i Johanna Frändén. Svenskene har i årevis vært flinke til å bruke kvinnelige fotballkjennere, og Frändén har erfaring og oversikt, spesielt fra spansk fotball. Hun leverte dessuten en meget elegant kommentar til den håpløse politiske utviklingen i Ukraina, da hun under kampen mellom vertslandet og Sverige flettet håret på samme måte som den fengslede opposisjonslederen Julia Timosjenko. Stilig.

NRK er dessverre helt i bakleksen også i studiosekvensene fra EM. Det er stivt og tamt og irrelevant, og bruken av Ingebrigt Steen Jensen som artig element er ikke særlig artig. Han er en trivelig kar og en ildsjel, men den stemmen han ikke lenger har brukes på tirader som ikke fører noen steds hen. NRK har for vane å hente inn «annerledes» stemmer i slike sammenhenger, som om de er redde for å være for innforstått og ekskluderende. Men det fungerer ikke. De som ser på EM-sendingene er så interessert i det som foregår at de glatt godtar nerding og stammespråk. Det har TV 2 (og Canal 9, frikanalen til Canal+, som sender flere av kampene) for lengst skjønt.

Det er selvsagt full fotballoverload om dagen, og noen lar seg faktisk ikke fascinere av dette spillenes spill. Til TV-seere som foretrekker årgangs-popkultur fremfor ballaktiviteter, er det meg en lise å anbefale NRK2s feiring av Paul McCartneys 70-årsdag i morgen kveld. I relativt grei konkurranse med Russland-Hellas-kampen, sender kanalen nesten fire timer nonstop-McCartney, med dokumentarer, filmer og konsertopptak. 1968-generasjonens sofapoteter vil sikkert få en kremkveld i lag med den aldrende venstrehåndsbassisten fra Liverpool. Han i er i alle henseende å foretrekke fremfor en annen kjent aktør fra samme by, Englands nesten like aldrende lagkaptein, Steven Gerrard.

Bergens Tidende 15/6-12

Advertisements