50 dager uten seier, altså. 

Å se Tippeliga-fotball på samme tid som EM ruller over skjermene med tidenes beste utøvelse av spillet er en lidelse. Det er kanskje urettferdig å sammenligne de to, men det er ikke mer enn 10-15 år siden Norge var en høyst brukbar fotballnasjon og Rosenborg var det store flaggskipet med elementære seriegull og en rekke høyst hederlige resultater i fotballens formel1, Mesterligaen.
Siden den gang har det meste gått galt. Tippeligaen er i dag ikke-hierarkisk og rotete og derfor helt uforutsigbar, med et kvalitetsnivå som hverken oser av kvalitet eller av nivå.

Millioner av kroner er sprøytet inn, helt forgjeves, for faktum er dette: Norsk fotball er i en langt skrøpeligere tilstand i dag enn på den tiden da Rosenborg relativt uanstrengt kunne slå Borussia Dortmund 3-0 foran 70.000 tilhengere på betongklumpen Westfalenstadion.

I dag står flaggskipet ribbet tilbake, uten stolthet, kavende rundt midt på tabellen, langt etter storheter som Strømsgodset og Molde. Det er en skandale.
Klubben, som vant serien 13 år på rad under Eggen, Sollied og til sist Hareide, taper i dag hjemme mot Hønefoss og spiller uten selvtillit, uten plan, uten fasong.

Nedturen startet for et drøyt decennium siden, men ble midlertidig stanset i 2008, da den svenske kapasiteten Erik Hamrén ble hentet inn og krevde attityd. To år senere ble han svensk forbundskaptein og klubben hentet Jan Jönsson, en solbrun og jovial Medel-Svensson med gode kontakter i Fotballforbundet og sikkert i andre strategisk viktige miljøer også. Siden den gang har det aller meste gått galt.

Martin Andresen gir seg muligens som Vålerenga-sjef. Godt på overtid, vil fansen si.
Jeg vet om en annen kar som bør vurdere det samme. Det er 50 dager siden Rosenborg sist vant en seriekamp. Det er egentlig ikke mer å si.

VG, På den 3. side 26/6-12

Advertisements