Det mest usunne programmet på norsk TV heter «Puls». Det rareste heter «Harde fakta». 

NRKs helsemagasin «Puls» er et ganske usympatisk program. Ta åpningen av denne ukens avsnitt: Den friske, skjønne og slanke Helene Sandvig kommer pesende på sykkel opp de bratte bakkene opp mot Grefsenkollen nord for Oslo. Det er så vidt hun klarer å fremføre sin åpningsmonolog, så tungpustet som hun er, og dette skal likesom vise at hun er ekte vare, at hun er på DIN side i kampen mot vår tids usleste egenskap: Treningsuviljen. Iført sykkelhjelm setter Helene opp sitt bredeste smil som uttrykker, mellom linjene, at dette er noe DU også hadde hatt godt av. Ja, det er et slit, men du verden så mye bedre du føler deg etterpå.

«Puls» er, slik innretningen på programmet nå er, en trussel mot folke­helsen. Veien til det gode liv handler om trening, trening, trening. Og når det ikke handler om trening, så handler det om sex, som også blir bedre, hevder Helene og hennes herlige gjeng, om du trener. Den joviale kjempen Yngvar fra Sogndal er blitt landets nye coach, opp av sofaen!, og det med det aller gladeste smilet du kan oppvise. Herregud så moro vi har det i treningsstudioet! Men én ting er helsesentertreningens gladreligiøse mantra, noe annet er det som denne uken ble promotert som en hvermannsensaktivitet for dem som virkelig skjerper seg; vi snakker ekstrem-triatlon, «Norseman», som gjør så inni helvetes vondt, sier en av deltakerne, men som er så ufattelig deilig når det er over.

Et team fra Puls skal over to programmer følge to relativt ordinære nordmenn, en mann og en kvinne, Øyvind og Monica, sistnevnte attpåtil bosatt i Groruddalen, begge med en drøm om å klare det umulige gjennom å presse kroppens tåleevne til det ytterste. De skal svømme, sykle og til slutt løpe en bratt maraton, helt opp til selveste Gaustatoppen, og dette strevet, denne galskapen, får altså plass i NRKs helseprogram selv om denne typen aktiviteter er alt annet enn bra for helsen. Mener Helene Sandvig at dette er noe den vanlige Puls-seer skal strekke seg etter? Er det å gjennomføre Norseman, verdens hardeste løp i klassen «Ironman», et ideal for den jevne NRK-seer? Selvfølgelig ikke, og like selvfølgelig har slike ekstremaktiviteter ingenting i et helseprogram å gjøre. Eller tar jeg feil? Er dette tidens ideal? Hva vil NRK og Puls-redaksjonen med dette innslaget?

Dette kunne kanskje vært et spørsmål for TV 2s nye hardtslående duo, Jon Hustad og Elin Ørjasæter? Onsdag var det premiere på det allerede sagnomsuste «Harde fakta», og som ventet ble det et grettent (og etterlengtet!) oppgjør med dumme regler og forordninger vedtatt av en politikerelite som har mistet all fornuft på veien opp Løvebakken. Jeg har tidligere på denne plass erklært meg som dundrende inhabil, siden jeg kjenner de involverte, og skal derfor avstå fra å felle en breial dom over programmet, utover at det fungerte sånn passe.

Jon Hustad debuterte som TV-journalist og trenger enda noen flere minutter på baken for å bli varm i trøyen. Men du verden for et engasjement han og «Harde fakta» skaper, iallfall blant den tvitrende klassens dukser. Mens den venstreliberale saueflokken dømte programmet nord og ned med overbærende ironi, var høyreside-ekkokammerets reaksjoner stikk motsatt. Her var det high fives over hele fjølen. Interessant var det også at redaktøren i avisen Klassekampen, den selverklært høyrevridde Hustads gamle arbeidsplass, rykket ut på Facebook med nær uforbeholden støtte til sin gamle kollega, til nokså unison tuting fra resten av avisens inn- og omland.

Da Thomas Seltzer noe fomlende og retningsløst første gang gikk på luften med sitt «Trygdekontor», ble han møtt med latter og sarkasmer fra kulturfeltets den gang ennå så selvsikre meningsdannere. Seltzer utfordret den gode smak og fikk pepper, ikke først og fremst for innholdet, men for programmets «lo-fi»-artige og utidsmessige fremtoning. Det var en type kritikk som også ble fremmet mot Hustad onsdag kveld. Men det spørs hvem som ler sist denne gangen. Trygdekontoret, som absolutt ikke er høyrevridd, men som tuller med vedtatte dogmer blant koryfeene øverst i kulturell kapital- pyramiden, er i dag Norges kanskje mest spennende TV-program. Gi Hustad, som fremover bør bli enda mer kantete og uforsonlig i stilen, enda en runde til våren, TV 2, og kanskje dere med «Harde fakta» sitter på et mulig vinnerkonsept med reell samfunns­påvirkningskraft. Et slags politikkens «Hjernevask».

Bergens Tidende, 31/8-12

Reklamer