Man gapskratter sjelden av «Bye & Rønning», men duoen er innimellom infamt treffsikre.

Alle lesere av denne avis: Åpningen av morgendagens episode av «Bye & Rønning» på NRK1 er, som de sier i England, right up your alley. Her harselerer Oslo-komikerne mildt og morsomt med en av Bergens aller kjæreste by-klisjeer; den flåkjeftete og dypt patriotiske taxisjåføren. Selv hadde jeg mangt et møte med flere utgaver av sorten da jeg som ung trønderstudent ankom byen i vest tidlig på 90-tallet, forunderlig ofte i taxi, fra Flesland til Hans Holmboes gate. Sjåføren snakket gjerne et bergensk som om han var en dialektal-bjeffende hybrid av Steinfeldten, Davy Wathne og Frank Aarebrot, og skrøt uhemmet av sin kjære hjemby mens han, temmelig frimodig, rakket ned på trønderhovedstaden straks han skjønte hvor i landet passasjeren hadde sitt opphav.

Det er kanskje ikke så veldig originalt å drive gjøn med en slik arketyp, og komikerduoen er da heller ikke altfor originale. Tvert om: Få har bedre oversikt over komikkens genealogi som Anders Bye og Jon Niklas Rønning. Spesielt sistnevnte, som først og fremst er tekstforfatter og anonymt sidekick til stjernen Bye, er nerdete opptatt av humorhistorien og hvor i rekken de befinner seg, stående på gigantenes skuldre. Rønning er uttalt blodfan av Ole Paus, og har i en årrekke parodiert den gamle satirikeren på elskverdig vis. Sammen med Bye plasserer han seg i tradisjonen fra 70-tallets Paus-post, skjønt de er ikke like slemme og in your face som den gamle mesteren. Men bak de sjarmerende gestaltene er det ganske rammende betraktninger, ikke minst når de tar for seg kulturlivets selvtilfredse koryfeer. Ingrid Bjørnov-parodien i programmet i morgen kveld, for eksempel, er mild og søt, men det gjør nok litt vondt for henne å bli «sett» på denne måten. Når «Bjørnov» i suverene Anders Byes skikkelse gjester Lillebjørn Nilsen og spør «men hva skjedde med den stakkars onkelen til Beate?» mens hun klimprer «Til Elise», er det så presist og infamt at Bjørnovs eventuelle «det er en ære å bli parodiert»-reaksjon nok har en tanngnissende undertekst.

I likhet med andre norske TV-humorister i sketsj-tradisjonen, er Bye og Rønning ujevne og undertiden noe overtydelige og uttværende. Innslagene varer for lenge, og poengene avsløres altfor tidlig. Når Rønning fremstiller en sliten pubsanger som tvinges til å synge «Tore Tang» kveld etter kveld helt til han stuper, ja, så trenger vi ikke å høre hele sangen. Sketsjen er over etter første vers. Det samme i en ganske festlig harselas over dansebandmusikeren som heller vil Nave enn å utføre et ærlig stykke arbeid. Altfor mange norske komikere lager musikkvideoer, en for lengst steindød sjanger. Allerverst er NRK-duoen Erlend og Steinjo, og Ylvis er ikke langt bak. Dere er komikere, gutter, ikke popsangere. En pop-parodi skal være fantastisk godt skrevet om den skal holde gjennom en hel sang (selv ikke Weird Al Yankovic var så festlig uti tredje verset), og Bye & Rønning klarer for eksempel ikke å holde fokuset stramt nok i den vennlige parodien på Susanne Sundfør – en artist som i all sin alvorlige velde skriker etter å bli tullet med. Anders Bye er en gudbenådet imitator som med sitt anonyme oppsyn glir ubesværet inn i hvilken rolle som helst. Men han mestrer ikke akkurat antydningens kunst, for eksempel slik den amerikanske komikeren og talkshow-verten Jimmy Fallon gjør med sin for lengst legendariske Neil Young-parodi. Sjekk ut på YouTube!

Nå fikk de to riktignok litt av et gjennomslag da de sist helg drev gjøn med Grandiosa-spisende nordmenn, mest fordi Stabburets informasjonsavdeling på klønete vis rykket ut og mente duoen utviste folkeforakt i den egentlig ganske ufikse sketsjen. At Stabburet onsdag opplyste at de vil gjøre pizzaen sunnere, kan jo tolkes som om TV-humor har et mulig subversivt potensial, men det er kanskje å trekke det hele litt langt. Men de sliter kanskje litt i Grandis-leiren. I et pussig innslag i TV 2-nyhetenes hovedsending onsdag kveld, kunne journalist Ronnie Baraldsnes fortelle at det slettes ikke er sant at 100.000 nordmenn spiser den unnselige frossenpizzaen på julaften, slik myten vil ha det til. Alltid joviale Arill Riise så i alle fall ut til å kose seg fælt over saken. Det er da noe.

Det ble denne uken kjent at kabelselskapet Starz legger ned den supre serien «Boss» etter kun to sesonger. Dårlig, dårlig nytt. «Boss» har tatt sjangeren politisk drama til nye dybder og har vært ett av høstens to store TV-høydepunkter her hjemme. Det er uklart om TV Norge og VOX skal sende sesong 2, men den blir uansett mulig å oppdrive gjennom streaming-tjenester på nettet.

Bergens Tidende, 23/11/12

Advertisements