Rikskringkastingen sliter med omdømmet. Det har de bare godt av.

I en fersk, såkalt omdømmemåling gjort av kommunikasjonsbyrået Apeland, oppnår NRK en score på 64,1 av 100 mulige, et fall på 12,3 prosentpoeng fra i fjor. Direktør Ole Christian Apeland hevder dette fallet er «usedvanlig stort». Ifølge den noe luftige analysen fra kommunikasjonseksperten sliter NRK med å utvikle seg i takt med forventningene, og statskanalen scorer lavere på viktige felt som innovasjon og etikk. Den mye omtalte romkvinnesaken var en journalistisk gigantskandale som med rette fikk oppsiktsvekkende sterk kritikk i Pressens faglige utvalg, og flere innslag har i det siste vist at den en gang så autorative Dagsrevyen sliter med både troverdighet og relevans.

Også en intern omdømmeundersøkelse i NRK viser at tilliten til hovedkanalen NRK1 er fallende, og den nytilsatte kringkastingssjefen er bekymret. «Vi er robuste, men ikke usårbare», sier Thor Gjermund Eriksen, og overdriver knapt. En eventuell borgerlig regjering kommer nok ikke i overskuelig fremtid til å røre ved NRK som institusjon, verken eierstrukturelt eller på inntektssiden, men det skal ikke mange etiske eller politiske overtramp til før Frp får vann på møllen i sin bestrebelse etter å gjøre drastiske endringer i strukturene på Marienlyst. Det er liten tvil om at NRK har sine fiender blant meningssterke aktører til høyre i det politisk-kulturelle landskapet, og klarer man ikke å dempe inntrykket av det Carl I. Hagen foraktfullt og ertelystent omtalte som «ARK», vil presset mot Høyres eventuelle kulturminister Olemic Thommessen øke. Som et eksempel: Da Ole Torp i forkant av Høyre-landsmøtet lot de tidligere LO-lederne Yngve Hågensen og Gerd-Liv Valla uimotsagt få pludre om den blå fare, gikk varsellampene også blant dem som setter NRK svært høyt, deriblant undertegnede.

Jeg har alltid vært glad i NRK: Kanalmangfoldet, fraværet av reklame, dokumentarsatsningen på NRK2 og de gamle klassikerprogrammene på den avsidesliggende digitalradiokanalen NRK Gull. Men som i kjærlighetsforhold flest knirker det fra tid til annen. Det minst sympatiske med NRK er ikke at man undertiden er urene i travet hva gjelder etiske standarder og mulig politisk slagside. Det verste er arrogansen, og den temmelig inngrodde forestillingen om at Dagsrevyen og tilliggende herligheter er DenAllerViktigste nasjonale nyhetsformidleren, og at man blant annet med lett mine unngår å kreditere andre redaksjoners innsats der slikt etter pressens egendefinerte retningslinjer skal gjøres. NRK er dessuten en kynisk arbeidsgiver, notorisk kjent for underlige stillingsbrøker, vikariatslengder og en alt annet enn raus honoreringspraksis. Man er vant til å få det som man vil, og særlig blant eldre travere i den labyrintiske NRK-organismen er det fortsatt ikke rent lite anmasselse. Jeg er også svært kritisk til NRKs forvaltning av kringkastingens stolte underholdningsarv. Lørdagskveldene er temmelig stusslige, med uferdige konsepter av typen «De nominerte» og et «Lindmo» som etter mine begreper ikke er i nærheten av å være det landssamlende talkshowet som NRK så sårt trenger nå som «Skavlan» har forlatt den nasjonale scenen og blitt et gjennomført internasjonalt program.

Det sagt: Anne Lindmo har blitt en bedre og tryggere programleder, og har mildnet det ironiske smilet en smule. Programmet hennes blir stadig mer populært (200.000 flere seere på ett år), noe som vel må gjøre en del av Lindmos mange kritikere noe betuttet. NRK skal også ha dunger med ros for denne sesongen av reportasjemagasinet «Brennpunkt», som har holdt et forbløffende høyt nivå. Det er rart hvor mye enkeltpersoner skal ha å si. Prisbelønte Odd Isungsets inntreden har tilført programmet ny energi, og flere av reportasjene har allerede satt spor. Denne ukens program om sterkt kritikkverdige forhold i norsk psykiatri var som en knyttneve i mageregionen. Stor journalistikk, intet mindre.

Debatten om NRK vil fortsette med uforminsket styrke, ikke minst i sosiale medier, som har revolusjonert mediekritikken her til lands. Det nytter ikke å jukse og ta snarveier lenger. Kompetent kritikk reises umiddelbart, og er umulig å riste av seg. Jeg synes det er merkelig at kanalen ikke foretok visse personforflytninger på sjefsnivå etter romkvinneskandalen og den miserable håndteringen av saken. Og en ting til, helt på tampen: NRKs etter hvert tunge satsning på nettet, ikke minst det utmerkede debattforumet NRK Ytring, må da være godt over kanten for det en lisenskringkaster kan drive med – i konkurranse med medier som er avhengige av salgs- og lesertall for å holde det gående.

Advertisements