Nett-TV er fremtiden, med Hans Olav Lahlum som veiviser.

Man må bare le når man ser VGTVs intervjuer Mads A. Andersen og historieorakel Hans Olav Lahlum sitte der, i time etter time, og snakke om høyt og lavt, for å sette ny intervjuverdensrekord. Det er corny sakte-TV på linje med Hurtigruta time for time, men også herlig fascinerende. Lahlum, raringen, doserer og drikker melk og jabber i vei, mens en tydelig sliten Andersen forsøker som best er å skyte inn meningsfulle og noenlunde sammenhengende spørsmål innimellom de kunnskapsrike tiradene. Alt mens VGs nettredaksjon kommenterer det hele fra alle mulige vinkler, som når avishusets moteredaktør Sonia Vold «anmelder» karenes pysjamaser.

Dette «stuntet» fant sted tidligere i uken, og viste til fulle hvilke muligheter som ligger i nett-TV. VG er til nå den største og mest seriøse aktøren på dette gryende markedet, og har allerede flere interessante satsninger bak seg. Nett-TV er fremtidens fjernsynsmedium, akkurat som podkasten er det for radio. Flatene er nær ubegrensede og friheten til å lage små, ukompliserte og kreativt underlige programmer er uendelig. Rekord-intervjuet med Lahlum er som en real time-versjon av tidligere programmer av typen «Maraton», som gikk på NRK tidlig på 2000-tallet. Den gangen tilbrakte Guri Heftye et helt døgn sammen med sitt intervjuobjekt, men møtet ble klippet ned til et program av vanlig TV-lengde.

Ideen bak «Maraton» var utviklet av Lars von Trier, og Heftye fikk spennende dreis på samtalene når dag ble til natt og guarden tilstrekkelig senket. Det var her Tor Erling Staff gikk langt i å hevde at det å være «fysisk nærme» et barn er helt uskadelig, noe som provoserte så vel intervjueren som alle som så på. Det ble bare med den ene sesongen, for det var ikke helt vellykket, selv om ideen var brillefin. Det eksperimenteres altfor lite i TV-kanalene for tiden. De trygge formatene tiltrekker seg penger og ressurser og lite blir igjen til det nye og annerledestenkende. I NRK har man lille NRK3, som fungerer som utklekkingsanstalt, både for programkonsepter og –ledere. Men innenfor kommersen er det lite av den slags. Der kreves det rask suksess, forståelig nok. Reklameinntektene styrer det hele, og ser ikke folk på, må det tas grep.

På nettet er situasjonen helt annerledes, selv om man også her må ha seere og med dem nødvendige inntekter. Produksjonskostnadene er lave, pretensjonene likeså, og som i alle pionervirksomheter, gjelder det å famle seg frem mot suksessene. VGTV fikk seerdreis med den kule animasjonsserien «Fanthomas», produsert av det lille selskapet Qvisten, og skrevet og fremført av komikeren Anders Bye, og i fjor slo Einar Tørnquist gjennom med et brak med sitt upretensiøse, men tydelig gjennomarbeidede «Tørnquist-show». Konseptet var latterlig enkelt: Tre morsomme og joviale typer møter en kjendis og prater skit. Programmet havnet etter hvert på TVNorge-lillebroren MAX og ‘n Einar (som han heter på Facebook) kan meget vel bli vår neste talkshow-konge.

Og så Lahlum, da. Jeg har kjent mannen siden vi studerte sammen på begynnelsen av 2000-tallet, og han er virkelig noe for seg selv: Ekstremt arbeidsom, utholdende som en toppidrettsmann og med en helt unik konsentrasjonsevne. Ingen andre kunne ha gjennomført et maratonintervju på en slik måte som ham, men det i utgangspunktet uhørt sære eksperimentet bør gjentas, om enn ikke i samme veldige omfang. Sikkert er det iallfall at nettet innbyr til slike bestrebelser. Unge TV-seere er blottet for kanallojalitet, og derfor kan vi ikke se bort fra at nettprogrammer utenfor de store stasjonene på sikt blir viktigere enn det som presenteres i fjernsynsmainstreamen.

Det skal da heller ikke så altfor mye til. Det presenteres så uendelig mye ræl på (de altfor mange) kanalene rundt forbi, så det er bare for oppfinnsomme sjeler å gripe dagen. Her forleden kom jeg ved en inkurie innom den obskure kanalen TLC, der Kathrine Sørland holdt på, tynget av dårlig samvittighet og nevroser for at hun ikke var en god nok mamma for sin lille Leon på fire. «Supermamma» het programmet og er noe av det jævligste jeg har sett på norsk TV. «Eg e for sjølopptatt til å være en god mor», hulket tidligere toppmodell og nå kjendisblad-kjendis Sørland, mens hun degget for det som i hennes øyne var selve den perfekte mammaen – en hjemmeværende Stavanger-dame som sørger for lekkert dandert skolemat, harmoniske farger på vegger og i vaser, og et rent og velduftende hjemmemiljø, skjønt det siste var vel au pairens verk.

Fremtiden er Lahlum-TV. La de pene og tanketomme holde fjaset sitt for seg selv.

Bergens Tidende, 24/5/13

Advertisements